I fisket i Nord-Atlanteren er blekksprut av høy kvalitet, seury, makrell og sild det mest brukte agnet for autolinefiske. Agnet oppbevares frossent og må tines opp for å oppnå riktig konsistens før bruk. Størrelsen på hver agnbit avhenger av krokstørrelse og type agn, og det brukes vanligvis 20-30 kg agn per 1 000 kroker.

Noen agnfisk som brukes til håndagn er for store for Mustad Autoline-agnmaskinen, med mindre de deles og kuttes opp. For å oppnå best mulig resultat bør hele agnfisk ideelt sett veie mellom 200-250 gram og være ca. 10 tommer lange.

Sei, makrell, blekksprut og sild er alle effektive agn, men suksessen kan variere avhengig av årstid og målart. Det er alltid lurt å rådføre seg med erfarne fiskere som kjenner de lokale fiskeplassene for å finne det beste agnet til enhver tid.

Kvaliteten på agnet er avgjørende for å lykkes. Konsistensen på agnet er viktig når du agner opp til seks kroker i sekundet.

Det er vanskelig å bedømme agnkvaliteten før den er tint. Fiskeskinnet skal være uskadet, det skal ikke være gul misfarging langs buken, øynene skal være klare og gjellene skal se friske og røde ut.

Saltlakefryst agn er bedre enn blastfryst, men er vanligvis dyrere. Saltlaken trenger inn i skinnet og gjør det seigt, en prosess som er spesielt vellykket med makrell.

Tining av agnet er et viktig trinn for å sikre optimal agning med en Mustad Autoline-agnemaskin, og agnet skal være middels tint til en konsistens som er optimal for høyhastighetsagn.

Den beste måten å oppbevare agn på er i en fryser på akterdekket. Hvis turen sannsynligvis vil vare i flere uker, er en fryser uunnværlig.

Når du vil bruke agnet, tar du det ut av fryseren og sprer eskene på hyllene til du kan skille agnet fra hverandre uten å skade skinnet. Det er vanskelig å forutsi riktig tinetid. Bare prøving og feiling vil vise det. Uansett hva du gjør, må du aldri la det ligge for lenge slik at det blir slapt og mykt.

Forbruket av agn avhenger av antall kroker som skal agnes, størrelsen på agnfisken og den forhåndsinnstilte størrelsen på kniven når agnfisken skal skjæres. Til å begynne med kan du som et forslag starte med ca. 55 lbs/25 kg sild, 65 lbs/30 kg makrell eller 48 lbs/22 kg blekksprut per 1 000 kroker.

Sørg for at det meste av frosten er ute av agnet før du begynner å bryte det fra hverandre, ellers bruker du for lang tid og skader fisken. Hvis du derimot lar agnet tine for lenge, vil de ytre lagene være for myke, mens kjernen fortsatt vil være frossen. Det er derfor viktig å bryte agnet fra hverandre så snart som mulig.

Når du bruker en agnemaskin, er den beste måten å tine sild eller makrell på å bruke vann. Etter at agnet er skilt fra hverandre, slipp det ned i en tank og tilsett vann til agnet akkurat er dekket. Dette gir opptining, konsistens og gode agnegenskaper.

Makrell er noe fetere enn sild og trenger lengre tid på å tine opp. Den trenger ofte en time mer enn sild før du kan bruke den. Du skal kunne rette den ut og kjenne når den fortsatt er frossen inni.

Stor makrell må fileteres umiddelbart før den agnes. Filetene kan ikke bli liggende i vannet, siden de vil tine raskt, selv om de ligger under vann. Sett om mulig opp et bord ved siden av agnemaskinen og skjær makrellen der.

Det finnes flere måter å filetere fisk på. Ovenfor viser vi deg én måte. Hold makrellen med halen ned og skjær nedover fra gjellene. Stopp snittet halvveis mellom analåpningen og halen, og åpne deretter fisken. Da får du en agnfisk som er en halv lengde lengre enn en vanlig makrell. Denne metoden gjør det også lettere for operatøren å mate agnet inn i agnemaskinen. Magedelen av agnet må være stor og fast nok til at kroken kan trenge gjennom.

Blekksprut anbefales ikke å tines opp i vann. Den bør tines i luft og stå på hyllene etter separering. Ikke tine blekkspruten helt ut. Når du kan bøye den og kjenne at det knitrer inni den, er den klar til å mates inn i agnemaskinen.